Ja det er det jeg sitter me..... Jeg har 3 måneder i året som minner meg på det. Den 20 er det 9 år siden jeg fødte jentene mine. Hvor mislykket er ikke jeg liksom som ikke klarte å bære mine egne barn til termin i Februar liksom, jeg visste jo at det var noe galt.. Kunne jeg ha kjempet for dem hardere? Oktober er blandet... Sorg over å ikke kunne gi Kamilla bursdagsgave og kake, men en utrolig glede over å kunne feire Sara.
Jeg kjenner det presser på, alle disse følelsene, sorg, glede, sinne, ro, alt bare skvulper rundt som sjøen i en storm. Vansklig å sove om natta, gråter ukontrollert hvis ett barn blir skadet/dør på TV.
Forståelse fra verden som har gått vidre får jeg ikke lenger, bortsett fra hos Müllermannen, å det er forsåvidt greit, det er tross alt 9 år siden... Mine sår burde oxo være grodd litt, men jeg føler faktisk at det blir værre for hvert år som går. Men hadde det kostet min familie så mye å snakke om Kamilla? De er tross alt tanter, onkler, beste og oldeforeldrene hennes. Jeg føler di har glemt henne, å derme glemt mitt knuste hjerte. De tror nok det har grodd, men jeg bare sluttet å snakke om henne til dem da di aldri ville snakke om henne.
Ho døde nesten 8 mnd gammel, ho var i familien i 8 mnd, men allikevel glemt.
De spør aldri om å få se på bildene hennes eller noe.. De så henne bare ett par ganger på sykehuset, men er det noe grunn til å glemme henne? Bestemor glemmer ikke, ho steller graven til Kamila flere ganger i uka men snakker aldri om henne. Men ho snakker heller aldri om sin dødfødte sønn. Jeg har lyst til å snakke om han me henne, men ho skifter alltid tema.
Vil det da si at det vil gjør så fryktlig vondt så lenge man lever?
Jeg vet jeg burde innse at det er en grunn til alt som skjer, å heller nyte tiden me di barna jeg har igjen her på jorda, men det er i perioder så vansklig fordi tankene vandrer til om hvor like hadde Sara å Kamilla blitt? Hvordan ville det vært me to 9 åringer i hus? hadde jeg kledd dem likt?Hvilken person ville Kamilla vært?
Jeg tror at i år ska jeg å Sara reise til en leketøybutikk, så ska Sara få velge en bamse ho vil gi i bursdagsgave til Kamilla, og ett bursdagskort som ho ska få skrive på.
Huff, som jeg gråter nå, så utrolig vakker jente. <3
SvarSlettHar i mine år online lest om flere som føler det slik du gjør, og jeg lover at om noen jeg kjenner eller har i familie skulle miste et barn skal jeg aldri aldri glemme!
Nei, gjør aldri det Heidi, det kommer til å bety så utrolig mye for den som har mistet <3
SvarSlett