Jeg er en av di som kunn har opplevd motstand i systemene..
Da jeg var gravid me tvillingene å jeg sa i fra til sykehuset at det var noe galt, så ble jeg ikke trodd, noe som resulterte i fødsel i uke 24 (4 mnd fortidlig).
Da Kamilla døde, 8 mnd senere, fikk jeg tilbud om å snakke me presten på sykehuset, mens jeg var der å så på den døde lille kroppen og tok farvel.
Presten som hadde begravelsen, ringte meg 2 ganger etter begravelsen for å høre hvordan det gikk, en enestående prest altså. Men der stopper det. Ingen oppfølging fra sykehus, ikke noe tilbud om psykolog. Ingen fortalte meg at jeg hadde rettigheter på penger fra NAV, ikke engang sosialen som jeg måtte gå til i 3 år.
Jeg fikk til slutt en psykolog på døra, å hadde en time me han, han sa at her var det masse å jobbe me, men han møtte aldri til neste time og til slutt sluttet han å ta telefonen... Da ga jeg opp rett å slett..
Så kommer vi til Sara. Sara er ikke som alle andre barn, noe jeg prøvde å si til PPT allerede da ho var under 3 år, men ingen hørte... Ikke før barnehagen a til PPT da ho var 4 år at ho ikke var som andre barn.. Men det ble ikke tatt så innmari seriøst, ikke før ho bynnte på skolen, da ble BUPP satt på saken, å ho blir nå utredet 5 år etter at jeg sa i fra første gangen.
Jeg skulle nå til å skrive om den seneste saken min me NAV, som har brukt langt over behandlingstiden sin å ikke har sett på saken min engang... Men fikk en telefon nå as we speak om at saken er innvilget. Jøss, ikke noe motstand..?????? Jeg må her sitter å holde meg fast i bordet, for jeg tror det vil komme ett MEN ett sted men det gjør det ikke.
Men hva ska vi me systemer som ikke fungerer? Som ikke har fungert på mange år? Er det ikke på tide å bytte systemene å få noen som virker?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar